Historien

At musikk blir brukt som terapi er ingen ny ting, og så sent som på 14-1500-tallet var det ved flere medisinske fakultet en forutsetning at medisinstudenten først måtte ha gjennomgått musikkstudier, fordi man trodde at kun en lege som også var utdannet innen musikk kunne vurdere pulsen korrekt.

Vi har kommet litt videre siden den gang, og i det 20 århundret begynte musikkterapi å utvikle seg til en egen fagretning. De siste 30 årene har det vært en stor utvikling når det gjelder tilnærmingen mellom legefaget og musikk som terapi som egen fagretning.

Utviklingen

I Norge har man kunnet ta en toårig utdannelse som musikkterapeut helt siden 1978, og de siste årene har vi sett at musikkterapi mer og mer blir brukt i behandlingen av geriatriske pasienter med veldig godt resultat.

Det må dog understrekes at den kliniske betydningen av disse funnene fortsatt er usikker, og at man derfor ikke uten videre kan overføre de eksperimentelle funnene til terapeutiske sannheter. Men det hersker liten tvil om at det vitenskapelige grunnlaget for musikkterapi som en egen del av helsevesenets terapitilbud er styrket det siste tiåret, og da særlig innenfor arbeidet med eldre pasienter, og psykogeriatrien spesielt.

I en undersøkelse har man vist at allsang med kjente sanger har gitt forbedring i korttidshukommelse, sosial evne og motivasjon hos pasienter med demens, og pasientene er mye mer rolige enn hvis de ikke deltar i musikkterapi, så det har helt klart en hensikt og mange fordeler.

Musikkterapeuter i Norge arbeider med ulike grupper av eldre i forskjellige typer institusjoner, og enkelte er tilknyttet sykehjem, bo- og behandlingssentre, rehabiliteringssentre og lignende i førstelinjetjenesten, mens andre igjen er tilknyttet sykehus eller alders-psykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Målgruppene kan for eksempel være demensrammede, hjerneslagrammede, Parkinsonrammede eller andre eldre pasienter som sliter med somatiske eller psykiske lidelser.

Fordelene

Det er flere grunner til at sang og musikk er gode terapeutiske tiltak på alders- og sykehjem. Behandling med medikamenter medfører ofte større risiko for bivirkninger i aldersgruppen for dem over 67 år, og behandlingstiltak uten bruk av medikamenter er derfor veldig attraktive.

Om lag tre av fire sykehjemsbeboere har kognitiv svikt i liten eller større grad, noe som også påvirker deres evne til verbal kommunikasjon, og musikk er en rekke stimuli med språklig karakter som i noen grad kan erstatte talespråket.

De fleste eldre har redusert syn og hørsel, og man bør ta hensyn til dette ved å bruke enkle og tydelige stimuli, og mange eldre opplever også redusert stemmekvalitet, så det bør man også huske på.

Flere studier peker mot at musikkterapi og individualisert musikk kan redusere aggresjon og irritasjon hos beboere med kognitiv svikt, og en undersøkelse viste merkbar reduksjon i antall uroepisoder hos aggressive demente sykehjemsbeboere sammenliknet med en kontrollgruppe når de fikk avspilt individualiserte musikkstykker 30 minutter to ganger per uke.

Konklusjon

Musikkterapeutiske teknikker kan forbedre motorisk funksjon hos eldre med nevrologiske lidelser og funksjonshemning, og i melodisk intonasjonsterapi brukes sangstrofer for å stimulere tale, og har vist seg effektiv i rehabilitering av eldre pasienter med uttrykt afasi.

Ved melodisk intonasjonsterapi benytter man seg av det faktum at sang er en mindre sårbar hjernefunksjon enn talespråket, og terapeuten velger en enkel melodilinje som pasienten øver seg til å kunne synge utenat. Etterpå introduserer man enkle ord og setninger som bygges inn i tonespråket, slik at pasienten gradvis kan mestre enkle beskjeder og få tilbake noe av talefunksjonen igjen.