Hva er Parkinson

Parkinsons sykdom rammer cirka én prosent av befolkningen over 65 år, og Parkinsons sykdom er noe beslektet med demens. Demens ved Parkinson medfører gjerne til mindre problemer med å orientere seg i forhold til tid og sted, og det oppstår mindre hukommelsesproblemer for daglige hendelser enn ved Alzheimers. Det er vanlig at tempoet i bevegelsene blir senere, og man har behov for ekstra lang tid til både å utføre aktiviteter og til å tenke. Ofte kan omgivelsene oppleve at defår svar på spørsmål lenge etter at det ble stilt.

Fire av fem personer som har Parkinsons sykdom utvikler demens. Demenstilstanden ved Parkinsons sykdom forverres over tid og det finnes ingen behandling som fjerner sykdommen, men noen pasienter kan ha effekt av medisiner som gis ved Alzheimers sykdom. Behandling av Parkinsons sykdom må følges opp nøye, fordi for høye doser av medisinene kan forsterke eller utløse psykotiske symptomer.

Parkinsons sykdom er en forstyrrelse i sentralnervesystemet, som forringer bevegelsen over tid og forårsaker ubalanse, skjelvinger og muskelstivhet. Mer enn 1,5 millioner mennesker i USA er rammet av denne progressive og ødeleggende sykdommen. Parkinsons sykdom blir vanligvis diagnostisert hos personer over 50 år.

Symptomer

En Parkinsons pasient som har hatt mer akutte motoriske problemer og hatt hallusinatoriske symptomer har større sannsynlig for å bli utsatt for demens ved Parkinson.Andre risikofaktorer inkluderer en score høyere enn 25 på en test leger utfører ved mistanke om Parkinsons sykdom og som brukesfor å måle graden av lidelsen, og at pasienten over 70 år gammel.

Det er generelt antatt at demens hos Parkinson-pasienter ikke er et direkte resultat av enlidelse i det sentrale nervesystemet, men noen av dem som lider av Parkinson demens har endringer i hjernensom ligner på forandringene i hjernen hos personer med Alzheimer. Så det kan diskuteres om det da er demens ved Parkinson, eller Parkinson OG Alzheimer hvor begge sykdommene er representert hos pasienten på samme tid.

Når symptomer som sinne, vrangforestillinger og språkproblemer er representert, kan legen undersøke om en sykdom i skjoldbruskkjertelen eller mangel på vitamin B-12 kan være årsaken til symptomene som ligner på demens, eller om det er demens ved Parkinson, Alzheimer eller annen type demens pasienten lider av. En studie utført ved Mayo klinikken i USA i 2007 fant de ut at nære slektninger av personer som har Parkinsons sykdom har en mye høyere risiko for å utvikle demens enn mennesker som ikke har nære slektninger med sykdommen.

Behandling

Det finnes en rekke ulike medikamenter som brukes i behandlingen av demens ve Parkinson, og behandlingen må nøye tilpasses etter den enkelte pasient. De medisinene som virker for én pasient, har ikke nødvendigvis like god effekt hos en annen. En medisin som ikke gir bivirkninger hos den ene, kan gi alvorlige problemer hos den andre, og i tillegg mister enkelte av medisinene sin effekt etter langvarig bruk.

De senere årene er det gjennom forskning vist at en type medisiner (MAO-B-hemmere) kan forsinke utviklingen av sykdommen, og denne medisinen tilbys derfor nå til de fleste så snart de har fått en Parkinson diagnose. De andre medisinene som er aktuelle ved Parkinsons sykdom virker ved å dempe plagene som sykdommen medfører uten å påvirke sykdomsutviklingen. De fleste pasientene har god nytte av behandlingen, men hos noen pasienter kan bivirkningene bli mer plagsomme enn plagene fra selve sykdommen. Hver enkelt medisin har sine bivirkninger, men graden av bivirkninger varierer veldig fra person til person. Et vanlig problem ved alle antiparkinsonmidlene er at de kan gi voldsom tretthet i kortere eller lengre tid etter at pasienten har tatt medisinene sine. Dette gjelder særlig for eldre pasienter, og/eller sent i sykdomsforløpet.