Velkommen til dagsenter kongressen, hvor vi tar opp aktuelle tema og går inn på de vanligste sykdommene og plagene man kan støte på som senior, og vi går også inn på hvor viktig det er med forebyggelse og aktivitet for den eldre generasjonen, og viktigheten samt fordelene ved musikkterapi. På denne måten kan de eldre få det beste ut av tilværelsen, og ha et godt og rikt liv også etter pensjonsalderen er nådd.
Hvordan få eldre aktive
“Eldrebølgen” blir omtalt som en av de største utfordringene samfunnet vårt i nyere tid. Politikere våre og samfunnsanalytikere bekymrer seg om hverandre for hvordan vi skal finansiere velferdsstaten når en stadig større del av befolkningen er pensjonister og tjenestemottakere i stedet for lønnsarbeidere. En del av løsningen på denne utfordringen kan være å erkjenne at eldre også er en stor ressurs i arbeidslivet, i familien og i samfunnet ellers. Pensjonister bidrar til fellesskapet for eksempel i form av omsorg og hjelp til barn, barnebarn og naboer, og ofte bidrar de til driften ved frivillige organisasjoner. Selv om dette ikke kan måles i brutto nasjonalprodukt og yrkesdeltakelse, er det en helt nødvendig og uvurderlig del av samfunnsøkonomien
Musikkterapi for eldre
At musikk blir brukt som terapi er ingen ny ting, og så sent som på 14-1500-tallet var det ved flere medisinske fakultet en forutsetning at medisinstudenten først måtte ha gjennomgått musikkstudier, fordi man trodde at kun en lege som også var utdannet innen musikk kunne vurdere pulsen korrekt.
Vi har kommet litt videre siden den gang, og i det 20 århundret begynte musikkterapi å utvikle seg til en egen fagretning. De siste 30 årene har det vært en stor utvikling når det gjelder tilnærmingen mellom legefaget og musikk som terapi som egen fagretning.
Vanlige sykdommer som kan oppstå når man blir eldre er for eksempel:
Demens, som er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, minskende handlingsevne, minskende språkfunksjon, personlighetsforandring og endring av oppførsel.
Alzheimers sykdom, som er en følge av skadelige forandringer i hjernen. Det kan være biokjemiske forandringer, proteinavleiringer eller celleforandringer som fører til at nervecellene dør. Forskning har gitt oss en del svar på hvorfor dette skjer, blant annet vet vi at det er flere faktorer som bidrar sammen og fører til at sykdommen utvikler seg.
Demens ved Parkinsons sykdom, som rammer cirka én prosent av befolkningen over 65 år, og er noe beslektet med demens. Demens ved Parkinson medfører gjerne til mindre problemer med å orientere seg i forhold til tid og/eller sted, og det oppstår mindre hukommelsesproblemer for daglige hendelser enn ved Alzheimers. Det er vanlig at tempoet i bevegelsene blir senere, og man har behov for ekstra lang tid til både å utføre aktiviteter og til å tenke seg om. Ofte kan omgivelsene oppleve at de får svar på spørsmål lenge etter at det ble stilt.
Benskjørhet (osteoporose), som er en sykdom som huler ut skjelettet og er årsak til smertefulle sammenfallsbrudd i ryggen, samt hånd- og lårbensbrudd. Selv om ingen kjenner sykdomsårsaken eller vet hvorfor Norge topper verdensstatistikken når det gjelder benskjørhet, vet vi i dag mye om hvordan sykdommen oppstår, hvordan den kan forebygges, og det kommer stadig nye og bedre medisiner som forhindrer benbrudd og demper smerter.
Delir/Delirium, som er en tilstand som oppstår brått, og som kjennetegnes ved forstyrrelser av bevisstheten, oppmerksomheten og tankevirksomheten. Delir forekommer vanligvis hos eldre med generelt dårlig helse og som får en akutt sykdom, for eksempel en lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. Delir er også svært vanlig hos pasienter med langt fremskredet kreftsykdom. Det er trolig at opp mot 90% av alle pasienter med dødelig sykdom får en eller annen form for delirium i løpet av de siste leveukene.
Parkinson, som er en sykdom som utvikles på grunn av en gradvis ødeleggelse av hjerneceller i et lite og avgrenset område i hjernen. Ødeleggelsen går særlig ut over de cellene som skiller ut stoffet dopamin. Mangel på dette stoffet fører til plager som langsom og treg bevegelighet, økt stivhet i armer og bein, og skjelving i hviletilstand. Slik skjelving rammer i særlig grad hendene til pasienten.
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), som er en sykdom som i økende grad ødelegger nerver i ryggmargen og hjernen. Det er bare de nervene som styrer kroppens motorikk (motoriske nerver), altså muskler og bevegelser som rammes.