Hva er Alzheimer

Alzheimers sykdom er karakterisert av et gradvis og kronisk tap av hjernebarken og er den vanligste årsaken til demens i verden.

Alzheimers sykdom er en følge av skadelige forandringer i hjernen. Det kan være biokjemiske forandringer, proteinavleiringer eller celleforandringer som fører til at nervecellene dør. Forskning har gitt oss en del svar på hvorfor dette skjer, blant annet vet vi at det er flere faktorer som bidrar sammen og fører til at sykdommen utvikler seg.

Alzheimer medfører forandringer i hjernen og det helebegynner lenge før symptomene blir merkbare. Sykdommen utvikler seg langsomt, og derfor er de første symptomene gjerne ofte vage og uklare. Personen selv, eller de rundt, kan reagere på små forandringer i humør, oppførsel eller hukommelse. Ofte tolkes symptomene som stress, depresjon eller de knyttes til belastninger på jobb eller i privatlivet. For de fleste blir likevel redusert hukommelse et av de første symptomene som er synlig for andre.

Hvordan utvikler sykdommen seg

Alzheimers sykdom utvikler seg langsomt, så det kan ta tid før symptomene skaper problemer i hverdagslivet og gjør tilstanden synlig. Etter hvert vil de ulike symptomene på hukommelsessvikt, språkproblemer, orienteringsevne og det å tilegne seg ny lærdom, gjøre at det blir vanskelig å klare seg i hverdagen. Mange vil på dette tidspunktet begynne å få behov hjelp, og hos de aller fleste vil forandringene i den mentale funksjonen komme før endringene merkes fysisk eller motorisk.

I det tidlige stadiet av Alzheimer lever de fleste mennesker et ganske vanlig liv. Det er viktig å bestemme over sitt eget liv så lenge det som mulig, og det er også en fordel om man kan tenke framover og kanskje ta viktige beslutninger om fremtiden, for eksempel rundt personlige og økonomiske forhold.

Tidlige symptomer

Mangel på initiativ og interesse kan være noen av de første tegnene på sykdommen, og fører ofte til at vedkommende isolerer seg. Noen blir innesluttet og ikke så pratsomme som før, mens andre igjen får kortere lunte og kan fare opp i sinne for den minste ting. De kan få vanskeligheter med å forholde seg til flere hendelser eller flere temaer samtidig, noe som lett kan skape stress, forvirring og utbrudd av sinne.

Noen forstår selv at de har fått hukommelsesproblemer og gir uttrykk for at de er redde for å miste kontrollen, mens andre ikke registrerer det selv eller ikke gir uttrykk for det som skjer med dem, andre blir deprimerte og lei seg, og personene bør uansett oppsøke lege som kan begynne en utredning så de kan få en diagnose og den nødvendige hjelpen.

Utviklingen av sykdommen

Etter hvert som sykdommen utvikler seg og forverres, kan en som har Alzheimer ikke lenger klare seg uten hjelp. Hukommelsesproblemene øker i omfang, og forandringer i væremåten kan være vanskelig å forholde seg til. Det kan ta tid før symptomene utvikler seg ordentlig, vanligvis fra tre til fem år.For noen tar det kortere tid, for andre tar det lenger tid.

Etter hvert som sykdommer utvikler seg vil de fleste praktiske evner være svært svekket, og de fleste blir helt avhengige av hjelp til for eksempel av- og påkledning, toalettbesøk og spising. Noen kan bli rastløse og vandre rundt, andre kan få problemer med å gå uten støtte. Noen snur døgnet på hodet, og er mye oppe om natten og sover store deler av formiddagen.

Behandling

Dessverre finnes det ennå ingen kur for Alzheimers sykdom, men noen pasienter kan ha nytte av medisiner som er utviklet for å bremse eller utsette symptomene. For å prøve disse medisinene må man ha vært gjennom en utredning og ha fått en diagnose. For noen av symptomene kan medisiner hjelpe. Det kan lette ved hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Det kan også være nyttig hvis angst eller uro blir plagsomt. Medisiner som blir brukt er antipsykotiske medisiner, antidepressive medisiner eller beroligende medisiner. Det er viktig at de kun skal brukes for å hjelpe personen selv, og ikke av hensyn til omgivelsene.

For noen av symptomene kan det hjelpe med medisiner. Det kan være ved lette hallusinasjoner eller vrangforestillinger, og det kan være nyttig hvis angst eller uro blir plagsomt. Medisinene som blir brukt er som regel antipsykotiske medisiner, antidepressive medisiner eller beroligende medisiner. Det er viktig at de kun skal brukes for å hjelpe personen selv, og ikke av hensyn til omgivelsene.