Hva er Delir/Delirium

Delir/Delirium er en tilstand som oppstår brått, og som kjennetegnes ved forstyrrelser av bevisstheten, oppmerksomheten og tankevirksomheten. Delir forekommer vanligvis hos eldre med generelt dårlig helse og som får en akutt sykdom, for eksempel en lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. Delir er også svært vanlig hos pasienter med langt fremskredet kreftsykdom. Det er trolig at opp mot 90% av alle pasienter med dødelig sykdom får en eller annen form for delirium i løpet av de siste leveukene.

Delirium er et tegn på at sentrale og viktige funksjoner i kroppen er i stor ubalanse, og at hjernen ikke får den tilførselen av næring og mineraler den trenger for å opprettholde en normal funksjon, og følgen av dette kan bli feil-funksjon og symptomer på delirium. Dette har med andre ord et kroppslig (somatisk) utgangspunkt, og tilstanden er ikke et uttrykk for at personen har blitt psykiatrisk syk.

Forekomst

Delirium forekommer hos 20 – 40 % av akutt syke eldre mennesker. Pasienten blir mindre oppmerksom, mindre våken og får endret søvnrytme. Enkelte blir fysisk urolige, andre blir rolige og apatiske. Tilstanden kan veksle mellom uro og apati.

Delirium er forskjellig fra demens ved at tilstanden utvikler seg over timer eller dager og vanligvis forsvinner igjen. Den forsvinner ofte når den underliggende årsaken er behandlet. Pasienter med demens er mer utsatt for å bli utsatt for delirium enn andre pasienter.

Pårørende/Omsorgspersoner

En pasient med delirium er som oftest ikke i stand til å søke hjelp selv, derfor er det viktig at pårørende eller en annenomsorgsperson kontakter fastlege eller legevakt. Diagnosen stilles ut fra sykehistorie, sykdomsforløp og symptomer, og ofte må pårørende være behjelpelig med opplysninger. Det er meget viktig å ha fullstendig oversikt over pasientens medisininntak (også helsekost og medisiner som tas etter behov).

Første punkt er alltid å finne den utløsende årsaken til delirium og sette inn effektiv behandling. Særlig må medikamenter med antikolinerg virkning unngås. Deretter er det viktig å normalisere forstyrrelsene i døgnrytmen og tilrettelegge pleiesituasjonen på en måte slik at pasienten føler seg trygg og føler minst mulig ubehag. Smertebehandling, febernedsettende midler, pleie, en god seng og riktig belysning er viktige faktorer for at pasienten skal føle seg mest mulig tilpass.

Når alle disse tingene er ivaretatt, kan medisinering med den hensikten å roe ned pasienten og dempe vrangforestillinger være aktuelt. Ofte kan pasienten ha behov for sovemidler for å normalisere døgnrytmen og sørge for å få nødvendig hvile.

Behandling

Det er publisert svært få kontrollerte studier av legemidler ved delirium, og ingen hos eldre pasienter.

De mest brukte medikamentene ved delirium er antipsykotika, benzodiazepiner og klometiazol. Som hovedregel skal medikamentell behandling begrenses til et minimum. Men i de tilfellene hvor detbesluttes å brukes, er det viktig å gi en dose som gir effekt. Man bør heller øke dosen enn å legge til flere medisiner, men ved for eksempel uro med hallusinasjoner og samtidig angst kan en kombinasjon av medikamenter forsøkes. Nedtrapping må begynnes så snart tilstanden er under kontroll.

Delirium er en akutt forvirringstilstand. Tilstanden er underdiagnostisert, underbehandlet og har gått under mange navn. Kortformen delir er mye brukt og bør godkjennes som rettskrivning på linje med delirium.