Hvem får benskjørhet

I Norge får en av to kvinner og en av fire menn over 50 år et brudd som følge av benskjørhet (osteoporose), en sykdom som huler ut skjelettet og er årsak til smertefulle sammenfallsbrudd i ryggen, samt hånd- og lårbensbrudd. Selv om ingen kjenner sykdomsårsaken eller vet hvorfor Norge topper verdensstatistikken når det gjelder benskjørhet, vet vi i dag mye om hvordan sykdommen oppstår, hvordan den kan forebygges – og det kommer stadig nye og bedre medisiner som hindrer benbrudd og demper smerter.

Ca. 225 000 norske kvinner har benskjørhet – og ca. 140 000 kvinner og 90 000 menn over 50 år har forandringer i ryggen som kan være forårsaket av sammenpressing av ryggvirvlene. Slike brudd er oftest en følge av benskjørhet, og et ukjent antall får kroniske smerter etter slike brudd. Hvert år brekker 15 000 personer håndleddet og 9 000 brekker lårbeinet.

Hva skjer med kroppen

Når de cellene som bygger opp benet jobber hardest, bygges benvevet opp og blir tett og sterkt. Hvis de cellene som bryter ned benet jobber hardest, blir benvevet skjørt og svakt og kommer etter hvert til å ligne på en hullete bro-konstruksjon. Inntil vi er sånn ca. 25 – 30 år, jobber vanligvis osteoblastene (de cellene som bygger opp benet) best, og benvevet bygges opp. Men etter den tid får osteoklastene (de cellene som bryter ned benet) overtaket, og sakte men sikkert blir knoklene skjørere. Etter overgangsalderen når dannelsen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen nesten er slutt, får osteoklastene ekstra fart på seg, og bentapet begynner å gå fortere. Menn har i utgangspunktet større benmasse og kortere levetid enn kvinner, derfor er sykdommen mindre utbredt hos dem.

Fastsettelse av diagnose

Den eneste sikre måten å få vite om man har benskjørhetpå, er å ta en benmassemåling. Dette kan gjøres ved offentlige eller private røntgeninstitutt, og det finnes flere typer spesielle røntgenapparat som måler bentettheten i ryggen, håndleddet, underarmen eller hælbeinet. Ultralyd kan også benyttes.

I en offisiell anbefaling om dette heter det at måling bare bør utføres på dem som ønsker spesifikke tiltak mot osteoporose og at det kan utføres på personer med risiko for sekundær osteoporose og hos kvinner etter overgangsalderen som har hatt lavenergibrudd (benbrudd uten å ha slått seg hardt) etter overgangsalderen.

De menneskene som ikke får i seg nok kalsium gjennom kosten, rådes til å bruke kalsiumtilskudd. Hos personer med benskjørhet anbefales et inntak av kalsium på 1500 mg daglig. Et tilstrekkelig inntak av vitamin D er også viktig for å forsikre at tarmen tar opp av kalsiumet.

Behandling

Det finnes medisiner på markedet som enten kan forsinke de ben-nedbrytende kreftene eller stimulere de benoppbyggende, og dermed gjøre risikoen for benbrudd mindre, og den siste typen er den nyeste, men kalsium og D-vitamintilskudd er basis i all behandling av benskjørhet og anbefales som kosttilskudd til alle som har sykdommen.

Ingen av de medikamentene som brukes i behandling ved benskjørhet har smertedempende effekt i seg selv. Men hvis de kan forhindre at det oppstår nye brudd, vil smertene fra tidligere brudd erfaringsmessig langsomt bli mindre hos de fleste.

Å gå til en fysioterapeut kan gi opplæring i fordels-messig bruk av kroppen når ryggen ikke er bra, og i hvordan musklene kan læres opp til å styrke et svakt skjelett. Dessuten er det viktig å skaffe seg gode kunnskaper om sykdommen og hvordan den utfolder seg slik at man kan føle seg tryggere i hverdagen.