Hva er demens

Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, minskende handlingsevne, minskendespråkfunksjon, personlighetsforandring og endring av oppførsel. Tilstanden fører til redusert evne til å ha omsorg for seg selv, og personen som rammes blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år) og hos andre ennå langsommere.

I dag har over 77 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig fordoble seg fram imot 2040. Noen tror at demens kun rammer eldre mennesker, men også yngre personer kan få sykdommen. Av alle som lever med demens i dag, regnes det med at rundt 4 000 er under 65 år, og over 350 000 mennesker er nær pårørende til en med demenssykdom.

Å få en diagnose

Det er flere ulike sykdommer og skader i hjernen som kan føre til demens, og Alzheimers sykdom er den vanligste typen, den kan du lese mer om i artikkelen om Alzheimer. De aller fleste demenssykdommene utvikler seg slik at man gradvis blir sykere, men altfor mange som har demens mangler diagnose. Å få en diagnose er veldig viktig både for å utelukke andre sykdommer og for å få et best mulig tilrettelagt pleie- og omsorgstilbud. Dessuten er det viktig å få en diagnose for å kunne planlegge for fremtiden, og for å få de tjenestene den eldre/pasienten får behov for.

Demens kan gjøre at man blir så glemsom at andre legger merke til det, og det påvirker til slutt evnen til å fungere normalt i hverdagen. Avtaler og telefonnummer glemmes like fort som de er husket, og dagliglivets aktiviteter kan bli borte fra hukommelsen og oppleves ukjente og forvirrende. Det blir vanskelig å huske nye ting, og det som før var en selvfølge må gjerne forklares og minnes omigjen og igjen uten at pasienten husker det likevel. ​

Daglige problemer

Personer med demens kan få problemer med å holde oversikt over hvilken dag, måned eller årstid det er, og kan ha problemer med å stadfeste om det er morgen eller kveld, de kan også snu døgnet og gjøre dag om til natt. Etter hvert kan de gå seg bort i sitt eget nærområde og få vanskeligfor å finne veien hjem.

En person med demenssykdom kan få problemer med å kle på seg, spesielt etter været og årstidene, og det blir vanskeligere å gjøre innkjøp og håndtere økonomi, og den eldre blir til slutt fullstendig pleietrengende og bør passes på hele døgnet.

Et menneske med demenssykdom kan gjennomgå forandringer i væremåten, enten plutselig eller over en lengre periode, og vedkommende kan få raske humør svingninger uten at det har en åpenbar årsak. Mennesker som før var ubekymret og sorgløs, kan bli sinte, mistenksomme eller engstelige. ​

Akutt forvirring

Akutt forvirring er en tilstand som kan ligne på symptomene man ser ved demens, og som oppstår på bakgrunn av en kroppslig sykdom eller skade, som for eksempel hoftebrudd, hjerneslag, infeksjoner eller hjertesvikt. Noentyper medisiner kan også utløse en forvirringstilstand. Disse symptomene oppstår raskt og bedrer seg når det utløsende problemet er behandlet. Men hvis tilstanden forverres eller ikke forsvinner, så er det viktig å få en utredning og en diagnose så vedkommende kan få den hjelpen som er nødvendig.

Andre årsaker til forvirring

Noen psykiske lidelser kan forveksles med demens, og alvorlig depresjon kan medføre kognitiv svikt. Symptomer på depresjon kan derfor være like demenssykdom i begynnelsen. Ved begge lidelsene trekker ofte personen seg bort fra andre, mister interessen for tidligere aktiviteter, og kan få redusert hukommelse. Hvis det dreier seg om depresjon og ikke demens, vil pasienten kunne bli helt frisk etter riktig behandling, som er enda en god grunn til å få laget en utredning og få den rette diagnosen.